Tema for kvelden: Vaksiner, myter- og det du bør vite
Takk til professor og leder av Influensasenteret ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen Rebecca Cox Brokstad som gjennom sitt foredrag om vaksiner, myter- og det du bør vite ga alle deltakerne en dypere, men også ny innsikt i viktigheten av vaksiner, både for individet og for samfunnet.
Vaksiner kort fortalt, stimulerer immunforsvaret i kroppen slik at utvikling av sykdommen forhindres. Takket være barnevaksinasjonsprogrammet i verden gjennom 50 år, er det estimert at 154 millioner dødsfall har vært unngått.
Ved siden av å beskytte seg selv mot å bli syk blir også mennesker i nærmiljøet rundt den vaksinerte mindre utsatt for smitte. Vaksine kan derfor gi en flokkbeskyttelse og beskytte nærmiljøet rundt den vaksinerte. Flokkbeskyttelse krever imidlertid en nødvendig andel vaksinasjonsdekning og immunitet i befolkningen for å være gjeldende. Man regner idag sykdommen Kopper og Polio som offisielt utryddete pga oppnådd flokkbeskyttelse.
På den andre siden er sykdommen Meslinger på vei tilbake. Meslinger er svært smittsom og kan gi flere alvorlige komplikasjoner. Sykdommen har en dødelighet på 1 per 1000. I 2022 til 2023 var det meslingeutbrudd på verdensbasis i 37 land. Dette skyldes at mange barn i lavinntekstsland ikke er blitt vaksinert. I tillegg har det vært utbrudd i miljøer i noen land hvor påstanden om en link mellom autisme og meslinger har fått feste. Denne teorien er grundig tilbakevist av faglige miljøer. I Europa (Romania, Frankrike, Nederland) var det i perioden desember 2024 til november 2025 til sammen 10 dødsfall pga meslinger.
WHO (Verdens helseorganisasjon) har ansvaret for overvåking av utbrudd, epidemier og pandemier og leder arbeidet med utvikling av nye vaksiner. Det er også WHO som overvåker evt. bivirkninger en vaksine kan ha. Som et eksempel på vaksiner som er blitt utviklet av WHO de senere år trakk Cox Brokstad frem utviklingen av Covid-19 vaksinen, samt influensavaksinen. Variasjoner av influensaviruset blir for eksempel kontinuerlig overvåket, og arbeidet med utvikling av ny årlig vaksine starter på slutten av hvert år. Dette gir WHO nok tid til å utvikle ny vaksine før ny influensasesong slår inn om høsten det påkommende året.
Samtidig varierer innholdet i vaksinasjonsprogrammene som tilbys fra nyfødt til alderdom noe mellom landene i verden, ut fra forskjeller i mønstre og hyppighet av sykdommer i hvert land. I Norge har vi barne- og voksenvaksinasjonsprogram, samt vaksineanbefalinger for gravide. Nye vaksiner for den eldre befolkningen er ved siden av vaksine mot RS- virus vaksinen mot Helvetesild. Denne vaksinen har i den senere tid fått mye oppmerksomhet, ikke bare fordi den forebygger mot utbrudd av Herpes zoster, men også fordi det i en studie gjennomført i Wales ble oppdaget at vaksinen ga 20% reduksjon i risiko for utvikling av dementia. Flere studier trengs for å forske videre på denne mulige sammenhengen, men ga for mange grunn nok til å ta vaksinen.
En svært interessant og opplysende kveld som ga et godt bilde på viktigheten av vaksinasjon, ikke bare for den enkelte av oss, men også for samfunnet, sett under ett.
Ref.: Nina M. Stangeland
